Gi gass – NEI BREMS! Gass! Brems!

(Kommentar til Khrono-oppslag 27.06.17)

Lærerutdanninger tildeles nye midler til digitalisering. Det er behov for dem. Jeg er sikker på at de kommer til nytte.

Men dette gjelder et mer generelt problem: "Gi gass! Nei brems! Nei, gi gass! Jeg mente BREMS!, Nei..".

Sånn har det vært i lang tid. Her trengs analyse og at den forskningsbaserte institusjonen studerer seg selv over (for)tid.

Det opplegget som HiOA nå vil realisere med langsiktighet og digitalt miljø i DigIn er bra.

Der har en tatt til seg ideene som var ferdig utviklet og framforhandlet med alle fakulteter ved HiO i 2003. Jeg skal ikke gnåle mer om hvor og hvorfor det skrubbet da. Uansett ble det: BREMS!

Så ble det ny satsning med laaang utredning for eCampus og utallige rundstykker med godt pålegg. Det ble tildelt penger som ikke ble brukt opp. (De ble gitt ut til fakultene i 2015 og enkelte fikk faktisk til en del. Men akkurat det ble jo gjenstand for betydelig skrubbing siden det ikke var "organisert sentralt"...)

Nå er det på ny GASS! Here we go again.

Går det ikke an å tenke litt lenger enn til der nesetippen rekker?

Dette gjelder nå Canvas-prosjektet.

Jeg synes Canvas er en relativt god erstatning for Fronter. Vi kunne gjort det bedre, men siden Uninett pushet dette så sterkt, var det ikke mulig å nå fram sentralt eller lokalt. Det er en klok beslutning å bruke neste studieår på å gjennomføre overgangen.

Bruk det da som det,- et opp-pusset Fronter med noen viktige nye dimensjoner! Men den som måtte tro at Canvas vil dominere i 2025 tar prinsippielt feil.

Det er akkurat som med Fronter. Mange mente det var fint å settte i gang med det i sin tid. Det var en omfattende investering. Flere mente samtidig at enten kommer den pakka til å byttes ut om ikke så mange år (de fikk rett) , eller så vil Fronter endre seg så mye at det i praksis vil gå ut på ett.

Når skal vi lære? Vi må tenke langsiktig med is i magen.

Drep meg Herre Konge, men ikke med kurs!

Vi står midt i en læringsrevolusjon.

Jobbene til de 178.000 sykepleierne, hjelpepleierne, legene, fysioterapeutene, psykologene, bio- og ortopediingeniørene osv. i Helse Sørøst får stadig mer læring ved seg. Det samme gjelder de bankansatte, folk i reisebyrå, bilmekanikere, bønder og fiskeoppdrettere.

Det er dette "kunnskapsøkonomi" betyr. Arbeidet endres raskere og blir automatisert.

Utdanningsinstitusjonene er intet unntak. En kan jo kanskje få inntrykk av at de som har sitt virke der gjerne lærer opp andre slik de selv ble lært opp som 20-årig student 30 år før. Men også det å lære (bort) må læres på nytt.

Den politiske og offentlige interessen retter seg mot utdanningskvalitet og læringseffekt. Det tradisjonelle utdanningssystemet koster mye, men gir for lite. Det er for sped ROI, - Return on Investment. Utdanning er blitt for arbeidsintensivt for en maskinintensiv økonomi. Den er svak på å utvikle 21st century skills. OECD tar dette som et betydelig problem.

Hvordan ser utdanningsinstitusjonene og deres ledere på utfordringen? Svaret er for ofte dønn konservativt. En roter i verktøykassa: Inviter selgere til pep-talk! Lag reklamemateriell! Sist, men ikke minst:

  • Har du et problem? Ta et kurs for det! (snork)

Med "The Banking Concept of Education" ble denne klassiske kunnskapsoverføringsmodellen kritisert og hengt ut av Paulo Freire. Det var i 1968. Vygotsky (1896-1934) står på alle pedagogiske leselister og har gitt opphav til tonn av forskning. Men denne forskningen legges ikke til grunn når de forskningsbaserte universiteter og høyskoler selv skal lære. Microsoft Norge (som holdt salgspresentasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus i midten av juni) sa det slik:

- For å legge om praksis kan dere bare glemme IT-avdelinger, kursing og superbrukere. Regel nr 1 (som vi har erfart over hele kloden) lyder: Det er ledelsen gjennom linja som selv må legge om sitt eget arbeid.

Den lærende organisasjonen må ledes som det. Det skjer ikke ved proklamasjon og konferanser, - og selfies som dokumenterer dem.

Da forrige digitaliseringsbølge rullet over norske UH-institusjoner 1995-2005 ble dette noen steder forstått som "stor egenforandring". Det handlet om å endre design, gjennomføring og evaluering av produksjon.

Produksjon i høyere utdanning gjelder jo varer som læringsmateriellet, - dvs tekster, ting og miljøer - og av tjenester, dvs undervisning, veiledning og sertifisering.

Men det ble for krevende. Nå 20 år etter skal det lages nye kurs. Er de organisk del av en stor - og insisterende - vilje til egenforandring? Vil lederne lære å lære - på nytt?

Kjøreplan, MOOCAHUSET sommer 2017

Nedenfor finner du to tabeller over titler i hhv Bokskapet og Bokrevisjonen.

Første tabell viser læreverk som nå ligger i Bokskapet på http://bokskapet.hioa.no (IP-adresse  129.241.16.50)

Adressen over går altså til det NYE Bokskapet som driftes av BIBSYS i Trondheim. Det har fra og med nå kommet til erstatning for den vi har kjørt studieåret 2016/17 på http://130.211.106.99 Denne siste nettjeneren avvikles 25.06.17

RegDato gjelder standardverdien for når studenter kan melde seg inn i kurset. PubDato gjelder standardverdien for når kurset begynner. Dette kan selvsagt endres.

Alle disse titlene ligger også i Bokrevisjonen på http://bokrevisjonen.no (IP-adresse http://104.155.25.174/).

Andre tabell viser ytterligere læreverk som nå ligger i Bokrevisjonen men som ennå ikke er lagt over i Bokskapet.

*) Forkurs i kjemi kjøres på den gamle nettjeneren på http://bok.hioa.no fram til 15.08. Da kommer studentene til HiOA og vil få beskjed om at kurset fra den datoen blir å finne i Bokskapet.

Oppgradering i MOOCAHUSET

Vi oppgraderer nå alle nettjenerne i MOOCAHUSET. Det gjelder

Det er innstallert nye versjoner av Open edX (Ficus-versjonen) samt nytt operativsystem (Ubuntu 16.x). Det betyr:

  • Alle brukere som skal fortsette arbeidet med å utvikle eller teste kurs, må registrere seg på nytt.
  • Vi har tatt sikkerhetskopier av alle kurs/kursutkast som du eventuelt kan få tak i.

Alle brukere må registrere seg på nytt

Oppgradering av operativsystemet gjør dessverre at vi ikke kan ta med oss brukerne over fra de tidligere systemene. ALLE må altså registrere seg på nytt.

  • Bokskapet har FEIDE-innlogging som før. Den skal brukes av alle som har FEIDE-identitet.
  • kladdebok.no brukes for "lek-og-lær" og for å utvikle nye kurs. Denne tjeneren blir jevnlig tømt for innhold. Varsel gis da i rimelig god tid til redaktørene. Det er her de aller fleste vil fortsette å arbeide med det de laget gjennom PISA-kurset. Sørg for å ha egen kopi/backup ved å bruke "Tools-Export"-funksjonen i Studio.
  • bokrevisjonen.no brukes til å videreutvikle læreverk og kompendier som er eller umiddelbart blir publisert i Bokskapet. 

Du kan altså registrere deg på de nettjenerne som er aktuelle for deg. Så gir vi de nødvendige rettighetene for å fortsette arbeidet med kursene på kladdebok.no der det er aktuelt.

Materialet er sikret

Vi har bedt alle deltakerne på PISA-kurset og andre brukere om å ta egne sikkerhetskopier av sine kurs. Etter at du er registrert på kladdebok.no kan du opprette kurset ditt på nytt der og kopiere over innholdet fra din personlige backup. Bruk "Tools-Import"-funksjonen i Studio til dette.

Som en ekstre sikring har vi også tatt kopi av alle kurs og kursutkast. Om du ikke lenger har tilgang til din egen kopi av kursmaterialet du vil arbeide med, kan du sende epost til [email protected] Skriv at du vil fortsette arbeidet og angi samtidig kursets tittel og helst internt navn. Se tabellen nedenfor der de fleste kurstitlene er like eller nesten like det du selv hadde laget (til venstre) og internt kursnavn (til høyre).

23 offentlige ting course-v1:Buskerudfylkesbibliotek+23offting+2017
Å møte HiOA-studenten course-v1:HiOA+1OV+2017
Demo nytilsattpakka course-v1:HiOA+1+v2017
EKG-kurs course-v1:HiOA+EKG.V1.0+1
Epilepsi & helseveiledning course-v1:HiOA+18010+2017tk
Grunnleggende ferdigheter course-v1:Kompetansenorge+PISA+2017
Helseprofesjonenes grunnlag course-v1:HiOA+HPG2017+2017h
Hjerte- og lungefysiologi course-v1:HiOA_UiT_NFF+Helse-1712+01
HR-forum course-v1:HiOA+HR01+2017_H17
Hvordan lage en god jobbsøknad course-v1:HiOA+Karriere01+2017
Kompetansestyring course-v1:OsloAndAkershusUniversityCollege+KS001+2016_01
Kropp, identitet, seksualitet og intellektuell funksjonsnedsettelse course-v1:HiOA+edX101+2017_1
Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere course-v1:HiOA+KBP101+Fall_2017
Kvantitativ forskningsmetode course-v1:HiOAHFSHA+MAJO4200+2018_t1
Lederskifter course-v1:HiOA+LU101+2017_t1
Lungefysioterapi course-v1:HiOA+HELSE-1705+01
MaFys MaReh MaErg 4300 kvantitativ metode course-v1:HiOA+4300kvantiativmetode+h2017
Mester-Svenn Organisasjon course-v1:GFU-LUI-HiOA+GFU-tilsatt-01+2017
Migrasjon, helse og flerkulturelt helsearbeid course-v1:HiOA+18010+2017_intro
Min digitale kompetanse course-v1:HiOA+101+2018_1
MultiLinguistic course-v1:HiOA+INCODE-1701+01
Navigering_i_ukjent_terreng course-v1:HiOA+FRP+H17
Økonomistyring for ledere course-v1:HiOA+Okonomi1+2017V
Oppstart YFL teknologiske fag course-v1:YLU+oppstart1000+autumn
Orthopaedic Footwear course-v1:HiOA+1+2017
Radiografhåndboka course-v1:HiOA+H01+H2016
Seksuell og Reproduktiv Helse og Rettigheter - Selvbestemt prevensjon course-v1:HIOAHFSHA+PREV2017H+2017H
Startpakka course-v1:HiOA-LSB+Startpakka1+2017
Strålebiologi workshop course-v1:HiOA+12345+vaar2017
SYBA1110 course-v1:HiOA+SYBA1110+2017_2018
SYBAPRA4 course-v1:HiOA+01+H2016
Velkommen til HiOA course-v1:HiOA+Vel01+2018_t1

Omlegging av Bokskapet juni 2017

I løpet av sommeren skjer det driftsmessige endringer med Bokskapet.

  • Driften av Bokskapet flyttes fra Appsembler til BIBSYS.
  • Alt oppgraderes til Ficus-versjonen av Open edX. Dette gjelder 3 tjenermaskiner:
    • Bokskapet (http://bokskapet.hioa.no)
    • Kladdeboka (http://kladdebok.no)
    • Bokrevisjonen (http://bokrevisjonen.no)

Adressene (URL) forblir som før selv om de numeriske IP-adressene forandres.

Alt innhold blir kopiert, men en må registrere seg som bruker på nytt.

Hva skjer?

  • Oppgradering til ny versjon (Ficus) 
  • Overføring av eksisterende filer Bokrevisjonen fra gammel til ny server 
  • Avvikle gammel server for Bokrevisjonen 
  • Kopiering resterende innhold på http://bokskapet.hioa.no til http://bokrevisjonen.no 
  • Lage OLX-kopi av alle titler fra http://bok.hioa.no
  • Begynne publisering på nye Bokskapet på http://bokskapet.hioa.no 
  • Avvikling av eldre servere
    • http://bok.hioa.no (blir gående for Forkurs i kjemi til 15. august)
  • Overføring av alle ferdige læreverk/kompendier fra http://kladdebok.no til http://bokrevisjonen.no.
  • Kontroll og evnt. etterinnhenting av publiseringsavtaler for alle læreverk/kompendier på http://bokrevisjonen.no
  • Publisering - i henhold til publiseringsavtale - av læreverk og kompendier på nye Bokskapet (http://bokskapet.hioa.no). NB: Det må tegnes publiseringsavtale for alt som skal publiseres i Bokskapet fom 1. juli 2017.
  • Ombygging og forenkling av MOOCAHUSETs nettsted.
  • Orienterende epost til alle brukere av tjenestene.

Når skjer det!

Denne omleggingen har flere tekniske detaljer som kan være nyttige for enkelte. En bør bruke den numeriske IP-adressen i overgangsfasen fram til 1. august.

Tjenermaskin IP TIL FRA
Bokskapet
 fra Appsembler http://130.211.106.99 25.06
 til http://bokskapet.hioa.no OK 22.06
Kladdeboka
 fra http://104.199.19.177  30.06
  til ttp://kladdebok.no  OK 22.06
Bokrevisjonen
 fra http://104.199.24.170 19.06
 til

 http://bokrevisjonen.no

OK 22.06
bok.hioa.no avsluttes  Forkurs i kjemi  kjøres over sommeren. 15.08

Deltakerne på PISA-kurset i 1. kvartal 2017 har brukt nettjeneren http://bok.hioa.no. Innholdet her flyttes nå over til kladdeboka og maskinen avvikles. Samtidig bytter vi den underliggende løsningen for Bokskapet fra leverandøren Appsembler i USA til BIBSYS i Norge.

Adressene (URL) forblir som før.

I Bokskapet kan en fortsatt bruke FEIDE

Alt innhold blir kopiert, men en må registrere seg som bruker på nytt.

Nye studenter vil ikke ha mulighet til det før de er tatt opp og registrert i FS. De kan i steden registrere seg individuelt med selvvalgt epostadresse og passord inntil de kan logge seg på med FEIDE.

Regelen her er: Bruk FEIDE-identitet når du kan!

Her er mer forklaring rundt omleggingen rettet mot redaktører, forfattere og andre.

Modell for digital utviklings- og brukerstøtte

Dette er et tilbakevendende tema i digitalisering av høyere utdanning:

Digitale artefakter..

  • endres raskt på flere system- og aggregat-nivåer - som bl.a. medfører at kompetanseutvikling i produksjon, bruk og drift er krevende og tidkrevende
  • er komplekse, dvs. at de lett bryter sammen eller krever detaljert og kunnskapsbasert intervensjon - som bl.a. medfører at feilsøking er prinsippielt kompleks og krever sammensatte ferdigheter

Lærere har ..

  • betydelig faglig frihet til å bestemme form og innhold i egen undervisning
  • varierende og til tider begrenset kompetanse hva gjelder digitale arbeidsformer og undervisningsformater
  • godt etablerte og svakt digitaliserte arbeidsformer

Ledere har ..

  • ikke selv betydelig erfaring med digitale løsninger for undervisning, forskning og administrasjon
  • begrensede virkemidler til å motivere og belønne digitalisetingsbestrebelsene i personalet (bl.a. fordi kun forskningsproduksjon er anseelses- og karrierefremmende)

Forslag til styrings- og støtte-struktur

Modellen nedenfor er en skisse av en mulig styrings- og støttemodell for å løse komplekse digitale produksjonsoppgaver i et relativt motstrebende miljø med svake insitamentstrukturer.

Mer om 1. linje

Når organisasjons- og kompetanse-strukturen har presisjon og dybde, vil det meste avhenge av 1. linja. Den eneste farbare løsningen for digitalisering av læring og studieadministrasjon er at lærerne og studieadministratorene utgjør 1.linja. Dette kan ikke som hovedsak settes ut til ferske ingeniørstudenter o.l.

Men 1.linja kan vinne mye på å alliere seg med flinke studenter i klassen, kullet og tillitsmannsapparatet.

 

11.06.17 H. Høivik

Fri tilgang til kunnskap

I et innlegg i avisa Khrono (https://goo.gl/zyfbXv) peker Kari Skrautvol på sentrale problemstillinger. Vi bør her konkretisere og utforme bærekraftig policy.

En nøkkel gjelder hva en velger av disse tre alternativene: (1) Skal lærere på alle stillingstrinn selv ha hånd i hanke med det å digitalisere egen faglig aktivitet? (2) Skal digitalisering settes ut til ansatte spesialister på lønn fra institusjonen? Eller (3) skal en kjøpe lærestoffet av private aktører i markedet? Alle tre tendenser finnes og styrker seg. De vil møtes i skarp konkurranse eller med ulike former for blandingsmodeller.

Et annet valg gjelder disse to alternativene: (1) Skal det fagsiden skaper eies og forvaltes av institusjonen som privateiendom som selges i markedet? Eller (2) skal fagstoffet vårt - enten det er forskning eller lærestoff - forvaltes av institusjonen for fri tilgang (Open Access) f.eks. via CC/Creative Commons-lisens? Det siste er det kommende universitetsbibliotekets ønske.

Dette kartet tegnes nå. En står i fare for at det blir etablert praksis her nærmest før faglig side er blitt seg bevisst alt kruttet som ligger i disse borehullene.

Et eksempel er det læreverket i anatomi og fysiologi som er publisert i Bokskapet. Det har over 70 miniforelesninger på video og mye annet verdifullt materiale. Det ble brukt av 1.400 studenter og lærere ved HiOA forrige år. Nye kull vil bruke det framover. Dette fagstoffet er av verdi for rundt 6.000 studenter årlig på landsplan og har følgelig et potensielt nedslagsfelt hos 20-30.000 sykepleierstudenter og andre i helsefagene. I Helse Sør-Øst jobber det nær 180.000 mennesker som har stort opplæringsbehov i jobben de kommende årene.

I Bokskapet (https://bokskapet.hioa.no/) har vi lagt opp den linje at de læreverk vi publiserer skal følge CC-lisensen navngivelse, ikke-kommersiell, dele-på-like-vilkår. Navngivelse betyr at den som bygger videre på dette materialet, f.eks. kolleger ved et annet universitet, må oppgi kilder som de opprinnelig forfattere, redaktører og utgivere. Det åpner godt for framtidig meritteringssystem. At den er ikke-kommersiell betyr at ingen, ei heller HiOA, kan ta betalt for studentenes bruk av ressursene. At en må dele på like vilkår betyr at den som bruker deler av materialet inn i egne læreverk og kompendier må videreføre denne lisensen, dvs. gjøre også det de selv produserer åpent tilgjengelig uten betaling.

Det fører for langt å argumentere detaljert for hvorfor dette er så viktig. Men helt kort: Dersom fagsiden, studenter og profesjonsutøvere vil styrke sin strategiske stilling i utdanningssystemet under digitale vilkår vil det være slike løsninger - ikke privatisering - som er svaret.

Felles kunnskap! Del den fritt!

Helge Høivik

Dele makt og ansvar

Ved høyskoler og universiteter trer det dessverre fram enkelte autokratiske tendenser i kjølevannet av digitaliseringsprosessen. Enkelte kontor og ledere ser ut til å dras mot det å  ville forvalte eller "eie" all intern og ekstern kommunikasjon.

Dette skjer når en markedsføringsavdeling vil ha kontroll med alle nettsider under informasjons- eller kommunikasjonssjefens styring eller en studeadministrativ avdeling vil at lærestøttesystemet skal være portal eller "nav" for all digital virksomhet - under sin kontroll.

Da beveger en seg på en farlig vei mot uheldig maktkonsentrasjon og en type system de færreste av oss har særlig interesse i å være en del av.

Her tror jeg vi nå må tenke prinsippielt.

Digitaliseringen rokker ved innarbeidede rutiner der folk og enheter tidligere har funnet sin plass. Akademia har her lange tradisjoner med ulike kontaktpunkter internt og eksternt, - på kryss og tvers. Den uregjerlighet som har vært akademiets kjennemerke skal disiplineres så sterkt at en gjør overslag på motsatt side.

Min holdning er å være nettverksorientert med stor grad av distribuert og forhandlet myndighet og ansvar. Vi må fortsatt dele på makt og innflytelse. Toppledelsen bør her se til at det kommer produksjon/resultat av disse forhandlede løsningene.

Dette er god organisasjonteori som jo også brukes mye i moderne bedrifter i inn- og utland.

Office 365: Styre mindre prosjekter

Office 365 er bygd rundt det at mange jobber sammen om det å løse oppgaver.

Det er laget et enkelt verktøy for individuelle oppgaver. Men når en håndfull går sammen om å gjennomføre et oppdrag, som å utvikle en rapport eller planlegge et arrangement med noen hundre (eller noen tusen) personer, blir det for smått.

For slike formål kan en gjerne bruke Office 365-verktøyet Planner. Det er likevel et relativt lite og fleksibelt verktøy.

Du starter  Planner ved å klikke på Planner-ikonet i startprogrammet for apper i Office 365.

Planner må aktiviseres i Office 365

Det  er synlig der dersom Planner er aktivert for din Office 365-konto. Da kan du opprette nye prosjekter (planer), definere arbeidsgrupper rundt prosjektene , beskrive de enkelte oppgavene som skal utføres og tilordne oppgaver til deltakerne og få status-oppdageringer.

Dersom du ikke finner Planner-ikonet som vist over (og heller ikke i helhetsoversikten du også har over slike apper i Office 365), må den aktiveres for din konto.

Illustrasjonene nedenfor viser tre skjermbilder som kan illustrere i korte trekk hva Planner handler om.

 

Videopresentasjonen nedenfor gir en rask introduksjon til Planner.

I den litt mer omfattende videopresentasjonen nedenfor får du en grundigere oversikt over Planner. Nøkkelbegreper her er

  • task - oppgave
  • bucket - samling/gruppering av enklere oppgaver
  • start date - oppstartsdato
  • due date - frist, dato for ferdigstillelse
  • assign task - fordele/gi ansvar for gjennomføring av en oppgave